Hovedoppgavene under oksidasjonsperioden for EAF-stålfremstilling
1. Ytterligere avfosforisering. Med tanke på muligheten for fosforgjenvinning i reduksjonsperioden er det påkrevd å kontrollere P på et nivå på<0.010% during the oxidation period.
2. Fjern gasser og urenheter. Kravet for oksidasjonsfullføring er H<0.0035% and N<0.007%.
3. Oppvarming og jevn temperatur på smeltet stål. Ved slutten av oksidasjonen kreves det en temperatur 10-20 grad høyere enn tappetemperaturen for å skape forhold for slaggdannelse og legering i reduksjonsperioden.
4. Kontroller karboninnholdet i stål. Med tanke på deoksideringen under reduksjonsperioden og elektrodekarboniseringen, krever oksidasjonsperioden at C-innholdet er 0.03~0,08 % lavere enn den nedre grensen som kreves for stålkvaliteten.
Avfosforisering
Gunstige forhold for avfosforisering: lav temperatur, høy oksidasjon, høy alkalitet, stort slaggvolum.
Avkarbonisering
Oksydasjon og avkarbonisering av lysbueovner er ikke målet, men snarere et middel for å koke det smeltede bassenget og fjerne skadelige gasser og urenheter fra stålet, for å nå målet om å rense det smeltede stålet. Koking og avgassing av karbonoksygen kan forstås som avkarboniseringsreaksjonen som genererer et stort antall CO-bobler, som flyter på det smeltede stålet. I CO-boblen er partialtrykket av nitrogen og hydrogen null, tilsvarende et lite vakuumkammer, og oppnår dermed formålet med avgassing.
Oksygenet som blåses inn i det smeltede bassenget kan raskt foredles til en tett strøm av bobler, og jo høyere trykk, jo mindre bobler dannes i det smeltede stålet. Oksygenbobler kan gjennomgå direkte oksidasjonsreaksjoner med [C] i stål, samt indirekte oksidasjonsreaksjoner med [C].
Direkte oksidasjon: [C]+1/2 {O2} → CO
Indirekte oksidasjon: [Fe]{{0}}/2 {O2} → [Fe0]
[FeO]+[C] →>CO+[Fe]
I en lysbueovn kan avkarboniseringshastigheten vanligvis nå {{0}}.025-0.050 %/min, men når karboninnholdet er under 0.2-0.3 % , karboninnholdet synker og avkarboniseringshastigheten synker kraftig.