Jo større strømmen som påføres silisiumkarbidstaven av den eksperimentelle elektriske ovnen, desto høyere er overflatetemperaturen til silisiumkarbidstaven. Det anbefales å bruke en overflatelasttetthet (effekt) så liten som mulig. Vær oppmerksom på at verdiene registrert på den kalde enden av silisiumkarbidstaven er strømmen og spenningen ved 1000 grader i luften, som ikke nødvendigvis stemmer overens med den faktiske bruken. Generelt oppnås overflatekraften til silisiumkarbidstenger ved forholdet mellom temperaturen inne i ovnen og overflatetemperaturen til silisiumkarbidstengene. Det anbefales å bruke en overflateeffekt (W/cm2) på 1/2-1/3 av den maksimale tettheten til silisiumkarbidstaver. Ettersom driftstemperaturen øker, blir levetiden til silisiumkarbidstenger kortere. Derfor, etter at ovnstemperaturen overstiger 1400 grader, akselererer oksidasjonshastigheten og levetiden forkortes. Under bruk er det viktig å unngå å gjøre overflatetemperaturen til silisiumkarbidstenger for høy.
Etter å ha blitt varmet opp i luften, danner silisiumkarbidstaven en tett silisiumoksidfilm på overflaten, som blir en antioksidantbeskyttende film og forlenger levetiden. De siste årene er det utviklet ulike belegg for å hindre oppsprekking av silisiumkarbidstaver, brukt i ovner med ulike gasser.