De siste årene, med den raske utviklingen av den petrokjemiske industrien, har teknologien til rørovner tiltrukket seg mer og mer oppmerksomhet fra folk. Som en viktig oppfinnelse i oljeraffineringens historie er det å lære og mestre de grunnleggende prinsippene og kunnskapen om rørovner, drifte dem riktig og styrke forskning, ledelse og oppsummering av driftserfaring for oppvarming av ovner av stor betydning for langsiktig og gjentatt bruk av utstyret. Nedenfor vil vi forklare noen av ulempene med rørovner:
(1) Det er fortsatt en viss grense for anvendeligheten av tunge råvarer
Ved cracking av tunge råvarer, på grunn av deres tendens til koks, er det nødvendig å forkorte driftssyklusen, redusere dybden av sprekking, ofte lett koks, forkorte den effektive produksjonstiden og også påvirke levetiden til crackingovnen og ovnsrørene. . Resultatet av å redusere dybden av sprekkdannelser er lav utnyttelsesgrad av råvarer, en stor mengde lavverdiprodukter som tunge råvarer og en økning i brukskostnadene.
(2) I henhold til prosesskravene til høy temperatur kort oppholdstid og lavt hydrokarbonpartialtrykk, er det uunngåelig å øke den termiske overflatestyrken til ovnsrøret, noe som krever oljebestandige legeringsrør og støpeteknologi.